Å tegne en du aldri har sett

Fantomtegninger er et verktøy politiet kan ta i bruk for å skape seg et bilde av en ettersøkt. Esther Maria Bjørneboe er kunstner, men jobber også som retts- og fantomtegner. Hun fikk i oppdrag å tegne Bjørn Beltø, Marian Dahle, William Wisting og Varg Veum etter forfatternes beskrivelser.

Tom Egelands beskrivelse av Bjørn Beltø: «Han er nokså tynn, men har et sympatisk og «pent» utseende. (Faktisk ble han i sin tid kåret til norsk krims mest sexy mann av medlemmene i en bokklubb, uten at Bjørn og jeg skjønner bæret av det). Hans mest karakteristiske trekk er at han er albino. Det gjør jo ikke noe med utseendet hans annet enn at han er blek, så kort sagt: en kritthvit, men ellers pen mann rundt de 50.»

For Bjørneboe var det en morsom oppgave å tegne de litterære krimheltene som blir intervjuet i Fabel-serien Hvordan avsløre en morder?.

 – Man senker skuldrene litt når det er fiktive karakterer som ikke skal arresteres, da kan man ta fram mer av tolke beskrivelsene noe friere. Samtidig kan man kanskje fornærme boklesere ved å tegne helt annerledes enn de har sett for seg, det er jeg nesten sikker på kan skje her, sier Bjørneboe.

Vanligvis er det en lengre prosess å tegne en fantomtegning, der hun sitter sammen med et eventuelt vitne og tegner etter beskrivelser og justerer til det vitnet forteller.

Viktige detaljer

– Når jeg lager en fantomtegning er jeg helt avhengig av forklaringen vitnet, og i denne sammenhengen forfatteren, kommer med. Det er forskjellig hva folk legger vekt på. Jeg som tegner er opptatt av størrelser og avstander mellom de ulike delene av ansiktet, for eksempel hvor langt det er mellom munnen og øret, sier Bjørneboe.

Jo mer detaljert, desto enklere blir det å få til en fantomtegning som likner. For Bjørneboe var det nettopp det som ble utfordringen med våre helter.

Gunnar Staalesens beskrivelse av Varg Veum: «I bøkene har jo Veum nå passert 60, men man kan jo tegne en ungdommelig 60-åring. Veum ser ifølge seg selv helt alminnelig ut, som en du sitter vis-a-vis på bussen, men har glemt hvordan ser ut når du har gått av. Han har egentlig ingen tydelige trekk, og selv ser jeg jo fortellingene “gjennom” ham, siden de er fortalt i første person. Han har fyldig hår, mørkt blondt spettet med mer og mer grått etter hvert, han er rimelig slank og veltrent (løper fremdeles et par ganger i uken).»

– Det var ganske sparsommelige opplysninger jeg fikk, men jeg har forsøkt å tenke på yrke, kroppsholdning og bevegelsesmønster, i tillegg til konkrete ansiktstrekk.

Bjørneboe påpeker at en fantomtegning i stor grad er påvirket av hukommelsen til den som beskriver.

– Hukommelsen er både selektiv, og minnet kan forandre seg. Dersom den som tegnes forbindes med en uhyggelig opplevelse, kan det påvirke hvordan vitnet husker. Da husker man kanskje ekstra store øyne og øyenbryn, eller at de var veldig store og kraftige.

I retten

Bjørneboe vet at politiet ved noen anledninger har funnet rett gjerningsperson og at utseendet på disse har ligget tett opptil tegningen hun har laget. Bjørneboe har også vært tilstede under store rettssaker og tegnet mennesker som har begått alvorlig forbrytelser. Senest var hun i Danmark og tegnet fra rettsaken etter drapet på journalisten Kim Wall.

– Når jeg er i retten og ser personene foran meg, så har jeg jo all informasjonen. Da er det bare å få så mye info ned på papiret som mulig, og forsøke å legge følelser til side, være så objektiv som mulig.

Hun får ofte høre at tegningene fra rettsalen viser helt vanlige mennesker og at de overraskende nok ser både vennlige og omgjengelige ut.

– Det stemmer på flere vis. Det er vanlige mennesker, ikke monstre som begår kriminelle handlinger, og det ville bli helt feil å tegne dem som noe annet, sier Bjørneboe.

Intervjuene med Varg Veum, Marian Dahle, Bjørn Beltø og William Wisting kan du høre i Fabel-appen. Du kan også se mer her!

Jørns Lier Horsts beskrivelse av William Wisting: «Wisting har et firskåret ansikt, med bred panne og en lav, markert kjeve. Enkelte rynker og trette furer røper at han hadde opplevd mye. Ved tinningene har det tykke, mørke håret begynt å gråne. Han har mørke øyne med et rolig blikk og som regel et stramt smil om munnen.»
Unni Lindells beskrivelse av Marian Dahle: «Hun har stort sett hvit T-skjorte, svart skinnjakke, jeans og joggesko. Og id-kortet rundt halsen. Hun hadde fylt trettisju for en uke siden, men hadde ingen eksakt fødselsdag, for hun var opprinnelig fra Korea, ble adoptert til Norge som treåring.»